Veien hjem

«Kabale er kaldt» sa våre afrikanske venner på Hald. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke trodde noe særlig på dem. Det er klart det ikke blir kaldt i Uganda. Det er Afrika, liksom! Dessuten er vi jo nordmenn, og da tåler vi alt. Da vi ankom Kabale lørdag kveld var det fortsatt såpass lyst ute at vi kunne ta en liten tur rundt i byen for å se oss om. Mens våre følgesvenner, Thembo og Martin, mente vi burde ta med genser bare lo vi og ristet på hodet. Så veldig kaldt ble det heller ikke, men nå, etter å ha vært her i tre dager, må jeg bøye meg i støvet og si at «jo, Kabale kan bli litt kaldt». Klimaet her, i stor kontrast til Kampala, likner faktisk veldig på norsk sommer. Litt varmere midt på dagen, men ellers vil jeg si det er så og si likt!

This slideshow requires JavaScript.

Bildene er fra turen til Kabale med postbussen!

Turen med postbussen var veldig lang, men det var alltid noe å more seg over. Enten det var dama foran som spilte lovsanger så høyt at hele busssen kunne høre teksten eller alle selgerne som kom løpende med én gang bussen stoppet, så var det aldri kjedelig på den bussen. Di siste dagene har gått med til å møte folk. Mange folk. Det er alltid noen å hilse på og det er alltid noen som glaner. Heldigvis er jeg såpass fjern og fokusert på å ta inn det store bildet, at jeg ikke får med meg alle kommentarene fra enkeltpersoner. Dessuten er det mye morsommere å høre om dem i ettertid! Vi har vært på «fest» hos biskopen, der vi fikk møte jentene våre (elevene med Drucilla-skolen) for første gang, og hjalp dem med å servere. De er utrolig søte, om enn litt sjenerte, og vi gav dem en god latter med alle våre tullete spørsmål og hvite måte å gjøre ting på.

Dagen i dag er spesiell, da Uganda feirer 50 år med uavhengighet. Så alle har fri, og vi har kunnet sove lenge. En god natts søvn ble det egentlig ikke, for jeg våknet midt på natten av at det knitret noe forferdelig i rommet. Jeg ble livredd og tenkte både det ene og det andre. Hund? Katt? Tyv? Jeg ropte på Therese (som bor vegg i vegg, og siden det er åpen taklønsning her, så kan vi egentlig snakke sammen uten å være sammen), så Doreen hørte det og kom løpende. Der var det ingenting! Så jeg la meg til å sove igjen, vel vitende om at hva den enn var som laget knitrelyden, så var det fortsatt på rommet mitt. Nå hadde jeg lagt lommelykten ved siden av puta, så når det «endelig» begynte å knitre igjen grep jeg tak i den og overrasket en liten mus som satt på toppen av en knekkebrødpakke og prøvde å bryte seg inn til godsakene. Det endte med at alt av mat ble hengt i skapet, og jeg sov søtt resten av natten. Kabale har sin sjarm!

Advertisements

3 Comments (+add yours?)

  1. Inger Tone
    Oct 09, 2012 @ 10:29:36

    Å! Det e så skikkelig gøy å lesa det du skrive. Eg glede meg te det lika møye kver gang eg ser at någe har blitt skreve. Og i mellomtiden og då. Pluss at du e på ein måte ikkje så jysla langt vekke når eg lese bloggen.
    Hadebraer enn så lenge!

    Reply

  2. Inge Myking
    Oct 09, 2012 @ 17:20:01

    Godt å høre fra deg! Hilsen pappa.

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: