Ut på tur

For noen dager siden hadde jeg en samtale med en person der vi begynte å snakke om natur. Han sa at noe av det han virkelig verdsetter ved Norge er den friheten vi har når det gjelder å ferdes ute i naturen. Jeg hadde aldri tenkt noe særlig på det. Aldri tenkt på det som en frihet vi har. For meg har det alltid vært en selvfølge, og for mange tror jeg det er sånn det føles. Det er klart vi kan ferdes hvor vi vil og når vi vil! Sånn er det dessverre ikke for alle. Det er noe jeg har fått oppleve på den “harde” måten her nede.

Jeg har aldri vært et ut-på-tur-menneske, sånn tvers igjennom. Jeg er ikke den som møter opp først med sovepose og liggeunderlag om noen spør om vi skal sove ute. Kanskje jeg kan kalle meg selv for et naturnyter-menneske. Jeg elsker å gå turer i skog og mark, veldig gjerne alene, om ikke selskapet er en stor pelsete hund eller en person som vet når en skal tie og bare nyte opplevelsen. Dette har vært en liten utfordring for meg her nede, da jeg helst ikke bør gå alene i det hele tatt. Hvertfall ikke i skogen. «Hadde jeg enda vært gutt», hender det jeg tenker. Men så tenker jeg på alt styret med rim i skjegget på vinteren, og da slår jeg det fra meg. Neida. Men det er sant at mye hadde vært lettere her nede om en var gutt. Uganda er et fantastisk land, med et hjertevarmt folk og nydelig landskap. Samtidig er det også et land med mange utfordringer. Blir det sagt at du ikke bør gå alene i skogen, så gjør du ikke det. De snakker av erfaring.

Av mangel på godkjente turstier har jeg derfor funnet en liten vei som går like på utsiden av kontoret. Der oppe er det så mange prester at det bør være trygt. Så kjenner jeg at det kribler i beina etter å «gå på tur», så sniker jeg meg ut av døra og går i ett minutt, før jeg må snu (ellers stanger jeg i en stor port inn til en skole), så går jeg tilbake. Er jeg veldig treg, og stopper litt for å studere den røda jorda under meg, så kan jeg fort forlenge turen med ett par minutter!

"Turstier" å velge mellom fra kontoret.

“Turstier” å velge mellom fra kontoret.

Så går jeg til venstre

Så går jeg til venstre

Lenger inne på stien

Lenger inne på stien

Plutselig ved veis ende! Om jeg ikke vil tilbake på skolebenken da. Ligger en skole rett frem. Vi tror det er en skole hvertfall. Selv har jeg lurt på om det er et fengsel.

Plutselig ved veis ende! Om jeg ikke vil tilbake på skolebenken da. Ligger en skole rett frem. Vi tror det er en skole hvertfall. Selv har jeg lurt på om det er et fengsel.

En mulig forlengelse av turen. Tror ikke jeg bør gå den veien. Kan høre "mamas" tordentale om det hadde kommet henne for øre.

En mulig forlengelse av turen. Tror ikke jeg bør gå den veien. Kan høre “mamas” tordentale om det hadde kommet henne for øre.

Så et lite tips til dere der hjemme: Nyt naturen vi har og den unike muligheten til å kunne ferdes fritt i den. Det er ikke en selvfølge. Det er noe vi bør verdsette.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: